Karolinerutstilling

Høsten 1718 ble den Jämtlandske armèen samlet i traktene rundt Duved i vestre Jämtland.

Øverstkommanderende var general Carl Gustav Armfeldt. Hans oppgave var å innta Trondheim og Trøndelag i løpet av seks uker etter avmarsj den 8. august.

Sveriges konge på den tiden var Karl XII og hans siktemål var å gjenskape Sverige som en stormakt. Etter den svenske armèens nederlag ved Poltava i 1709, hadde Sverige tapt, ikke bare de østre provinsene, men også en stor del av sin politiske betydning i Europa. Dette ønsket den svenske kongen å endre på.

Gjennom å angripe Norge regnet han med å kunne tvinge den dansknorske kongen, kong Fredrik IV, til store innrømmelser ved de kommende fredsforhandlingene. Selv skulle Karl XII gå inn i sør og ta Kristiania, mens Armfeldt altså skulle ta Trondheim. Armfeldt mønstret en hær på 10.000 mann, 7.500 hester og 2.500 slaktenaut til dette felttoget.

Hva som var tenkt å kunne bidra til å føre Sverige tilbake som en stormakt, skulle i stedet vise seg å sette en definitiv stopper for slike planer. Med Karl XIIs død ved Fredriksten festing 30. november 1718, døde også stormakten Sverige. Da Armfeldt omsider fikk beskjed om at kongen var død, var retrett det eneste riktige. Det hadde nå blitt desember måned og streng vinter. Retretten gikk fra Haltdalen, over Bukkhammaren til Tydal og videre til Handöl i Sverige.

Da Armfeldts hær kommer til Tydal var den redusert til ca 5.000 mann. De ankom Østbygrenda nyttårsaften 1718 og slo leir før de startet på den siste etappen over fjellene. Det er en utmattet hær som kommer; de slakter ned buskap for å få mat, de river hus for å kunne gjøre opp bål for å få varmen i kroppen, de tar klær og skinnfeller. Noen tydalinger blir tatt med som veivisere over fjellet. Det var et dramatisk møte mellom Armfeldthæren og Tydals befolkning som fant sted.

 

På strekningen Tydal – Handöl omkom 3.000 svenske soldater.

Foto: Bernt Kulseth